God morgen

Jeg våknet. Noe var litt rart. Det var noe som manglet. Hvor søren hadde hun gjort av seg? Jeg gikk inn på badet. I det jeg tok i dørhåndtaket kjente jeg at hun var der. Hun rev døren opp. Stirret på meg med det tomme blikket. Så var vi to igjen. Hun stilte seg ved siden av meg i speilet. Hvisket noe. Jada. Jeg vet det. Jeg ser det jeg og. Jeg gikk ut igjen. Ned trappen. Et par føtter som knirket ned trappen. Hennes føtter er så lette at de ikke lager lyder. Hun gikk rett bak meg. Inn i stuen. Forbi et nytt speil. Hun tok tak i hodet mitt og tvang meg til å møte refleksjonen av mine egne, usminkede øyner. Inn på kjøkkenet. Hun stilte seg opp ved siden av meg. Støttet hendene på hoftene og vurderte meg. Studerte hver en bevegelse. Himlet med øynene. Kommenterte. Dirigerte. Kommanderte. Hun skubbet meg bort. Jeg rev meg løs av det kalde grepet hennes. Drittkjerring. Hun skubbet meg tilbake. Hun lo mens hun gjorde det. Lo hånlig. Jeg lukket øynene. Prøvde å finne tilbake til bare meg. Til den delen som fortsatt er hel og upåvirket. Hun var der også. Hun løp rundt. Forstyrret hver en tanke. Forstyrret alt. Jeg satte meg ned. Gikk i mot hennes vilje. Skrudde på radioen. Prøvde å overdøve skrikingen hennes. Hun satt på stolen ved siden av og veivet med armene. Oppgitt og sint. Hun slengte spydige kommentarer. Jeg slengte tilbake. Flott. Skal det begynne sånn? Skal vi være venner i dag, eller skal det være en sånn dag? Hva søren tror jeg. Kan ikke forhandle med henne. Det går ikke det. Jeg så på klokken. Hadde stått opp tre timer før skolen begynte. Gikk opp på rommet igjen. Jeg nektet å svare henne. Hun gikk bak meg og maste. Ville ha meg til å svare slike svar hun likte så godt. Inne i hodet merket jeg at tankene allerede hadde begynt å svare for meg. Søren.